Arbeidsrelaterte knesmerter hos sveisere, rørleggere og plate/verkstedarbeidere

 Muskel- og skjelettplager er en av de vanligste årsakene til sykemelding og uførepensjon i Norge, og det er særlig vanlig med smerter i nakke, skulder og øvre arm. Mange av de som har disse plagene mener at jobben er årsaken. 25% av mekanikere, sveisere og plate-/verkstedarbeidere har rapportert at de er ganske eller svært plaget, og at det er arbeidsrelatert( Kilde:SSB, LKU 2009).

ÅRSAKER:

Knesmerter i industrien kan ha mange årsaker. Knærne er store ledd som utsettes for store belastninger. Ofte blir knærne belastet når de er mye bøyd som i knestående stilling, eller så er det mange gjentatte bevegelser ofte på betong eller ståldekke. Mange går mye i trapper. I kneleddet finnes bein og brusk, dessuten leddhinner, menisker, leddbånd og slimhinner. Rundt leddet er det dessuten sener og muskler. Alle disse strukturene kan gi opphav til smerter i kneet. Forekomsten er økende. I idretten ser vi en tydelig økning, men også i industrien er problemet økende. Hovedårsaken kan være at arbeiderne blir tyngre og at hverdagsaktiviteten er for lav og for ensidig. Ledd ernæres ved trykk og avlastning, gjerne på et variert underlag.

Alle strukturene i kneet kan gi plager. I jobbsammenheng ser vi relativt få akutte skader. Plagene oppstår over tid og gjerne til de som har jobbet i mange år. De plages mest med slitasjegikt som er slitt leddbrusk og forkalkninger på leddflatene i lår og skinnbein. Det gir smerter i kneet ved og etter belastning, når vi starter en bevegelse og av og til nattsmerter.

Slitasje rundt kneskåla er vanlig ved alder over 40 år og gir plager fortil i kneet som framprovoseres ved gange opp og ned trapp, samt ved å sitte med bøyd kne.

Betennelse i slimposen på forsida av eller nedenfor kneskåla oppstår ved langvarig knestående arbeid. Det gir hevelse, ømhet, varme og rødhet foran eller nedenfor kneskåla og det blir vondt å bøye kneet.

Hva kan vi gjøre selv når smertene har oppstått og hva kan vi gjøre for å forebygge kneplagene?

Avlastning for kneet i en kort periode kan være nødvendig for å dempe smerten og evt sette ned hevelsen. Nedkjøling av kneet kan også være lurt både for å dempe smerte og få ned hevelsen. Du kan evt også ta et mildt smertestillende middel som ibuprofen eller paracetamol.

Hvis du er overvektig så vil en vektreduksjon gi mindre belastning på knærne.

Vurder verneskoene. Skift vernesko hvert år. Ha gjerne to par slik at du kan få en variasjon. Bytt i lunsjpausen. Noen kan også ha nytte av en spesialtilpasset såle hvis man har nedsunket lengdebue eller andre uheldige forhold i foten.

Når du går i trapp, stige eller leider så bruk hvert trinn. Ikke bli fristet til å ta to trinn i gangen. Det gir større belastning på knærne.

Bruk kneputer i arbeidsbuksa. Hvis du blir stående lenge på kne, bruk ei ekstra støtdempende matte i tillegg

 

 

 

Øvelser: Det er viktig å komme i gang med øvelser tidlig. I starten kan du stramme lårmuskelen mange ganger uten å bøye kneet så mye. Etterhvert må du trene med tyngde på beinet i stående stilling og vurder hvor langt ned i bøy du kan gå i starten. Balansetrening ved å stå på ett bein er også fint.

Når den akutte fasen er over så kan du gjøre følgende. Dette fungerer også som forebygging.

Tobeins knebøy. Bøy til 90 grader i knærne eller litt mindre dersom det gjør vondt. Knærne skal peke rett fram. Gjenta 20 ganger om mulig, helst med litt rask utførelse på veg opp. Gjenta 3-4 serier, 2-5 ganger per uke.

Ettbeins knebøy. Stå på ett bein i et trappetrinn eller på en dørstokk. Gå ned i en knebøy til maksimalt 90 grader eller litt mindre dersom det gjør vondt. Kneet og bekkenet skal peke rett fram. Gjenta 20 ganger om mulig, helst med litt rask utførelse på veg opp. Gjenta 3-4 serier, 2-5 ganger per uke. Dette gjør også mange toppidrettutøvere!

 Stå på balansepute og ta ettbeins knebøy (se over). Ha sakte bevegelser, og maksimalt 60 grader bøy, 30-60 sekunder per serie. Gjenta 5 ganger per økt, 3-5 ganger per uke. Det skal være så utfordrende å holde balanse at du nesten faller av.

For øvrig er sykling fin trening for knærne. Husk høy nok innstilling av setet, samt høy frekvens i tråkket.

Finn den aktiviteten som passer best for deg. Det er viktig at du ikke blir sittende i ro hvis du har vondt i knærne. La hevelse og smerte bestemme intensiteten og ha variasjon i det du gjør.

 

Trond Selven

Tidligere Fysioterapeut HMS Tjenesten